Barnehagelærerne Veronica Tønnesen og Trine Hovland bruker Lekbasert læring i Espira barnehage i Vanse.
Opplegget i boka er et utgangspunkt, Veronica og Trine tilpasser det sammen med barna etter behov. De sier at alla barna blir involvert og opplever mestring, og blir godt forberedt for skolestart. «Vi får positive tilbakemeldinger fra skolene i kommunen», forteller Veronica.
Martin Aslaksen fra Læringsverkstedets naturbarnehage på Eydehavn har jobbet med Lekbasert læring i et par år.
Martin forteller hvordan han planlegger Lekbasert læring slik at ingen faller utenfor, barna opplever mestring og leken er i fokus.
Jarle Huseby i Natvigheia barnehage forteller hvordan han bruker Lekbasert læring.
Det er samlingsstund i femårsgruppa. Alle barna sitter i en ring og synger Super Sigurd sin velkomstsang. Når sangen er ferdig, kikker Super Sigurd ut fra esken og barna kikker forventningsfullt tilbake på han. I dag, som alle andre dager, trenger han å sjekke ut hvem som er på plass i ringen. Han kikker på navnene på lista og spør et og et barn om det er her. Barna svarer ja, og får fortelle litt om hvordan de har det. Super Sigurd lytter og nikker når de forteller.
Når han kommer til Ingrids navn på listen, viser det seg at hun er ikke er her i dag. Hun er syk med vannkopper. Super Sigurd hvisker inn i øret mitt at han vil sende en tanke om god bedring til Ingrid. Han og alle de andre barna former de små hendene sine foran ansiktet sitt som en kopp. Han hvisker ned i hendene: «Ingrid, vi savner deg og håper du blir frisk snart». Deretter sender han tanken opp i luften med hendene sine og det sier «svusj». Super Sigurd og alle barna kikker opp mot taket, og vi ser for oss at den gode tanken flyr helt hjem til Ingrid.
Når samlingen går mot slutten synger vi avslutningssangen til Super Sigurd, og han kryper ned i esken sin for en liten hvil. Barna går så i garderoben for å kle seg til tur.
Litt senere på dagen sitter jeg å spikker i skogen sammen med et par gutter, Magnus og Gabriel. Vi sitter å småprater, og jeg kjenner jeg liker denne måten å være sammen med dem på. Jeg får et innblikk i hvordan de har det, hva de tenker på og hvordan de opplever verden. Dette er gull for meg!
Helt ut av det blå så sier Magnus til meg:
– Du Jorunn, når jeg drar til syden neste uke, vil du passe på at dere sender en tanke til meg da?
Jeg kjenner at jeg blir rørt over at han har tenkt på dette. Jeg snur meg smilende rundt å ser på ham. Jeg sier:
– Vet du hva som skjer med meg nå, Magnus?
– Nei, svarer han.
Jeg smiler, og sier:
– Nå ble jeg rørt. Husker du hva det betyr?
– Ja, det betyr at du er glad og litt trist på en gang, sier han.
– Ja visst, det betyr at jeg blir så glad at tårene mine kommer. Kan du se det?
– Mm, han smiler til meg.
Så kommer det:
– Du skjønner det, Jorunn, at jeg synes det er så fint at dere vil tenke på meg når jeg borte, og så er jeg helt sikker på at jeg kommer til å kjenne det når klemmen kommer flyvende gjennom lufta og rett inn i hjertet mitt.
Jorunn Habbestad