God til å være snill

april 22, 2018

 

«Du er så god til å være snill». Akkurat dette sier Samuel, 5 år, til meg.

Vi  leker ute, han er en usynlig drage og jeg har fått rollen som  dronning. Han ser opp på meg og smiler: «Ja, for du er jo alltid med på leken og så ler me masse og så trøster du meg når eg blir lei meg». Et barn opplever noe og setter sine ord på det. Han vet ikke hvor mye dette setter i gang i meg. Jeg tar godt vare på setningene og bærer dem med meg gjennom hverdagen.

Jeg tenker på alle mine år i barnehagen og førskolegruppene jeg har vært en del av. Jeg tenker tilbake på ansvar og planlegging, refleksjon og evalueringer. Jeg tenker på hvor viktig det er å ha et totaloverblikk og en pedagogisk plan, et faglig fundert og formidlet ståsted og evne til å lede og bli ledet av de jeg arbeider sammen med. Jeg vet det er mitt ansvar å lage et varmt og inkluderende miljø der alle de voksne er tett på barna, både fysisk og emosjonelt. Oppi alt dette vil jeg mest av alt huske de gangene jeg evnet å «være god til å være snill», der jeg var sensitivt tilstede for hvert eneste barn som var rundt meg.

I Lekbasert læring (s. 10–11) setter vi ord på det vi mener er grunnlaget og den viktigste forutsetningen for alt vi gjør sammen i barnehagen og i førskolegruppa, det handler om de trygge og varme relasjonene. Det er alltid den voksnes ansvar at barnet opplever seg ivaretatt og inkludert, at miljøet oppleves som trygt, både emosjonelt og fysisk. Sensitive voksne er oppmerksomt tilstede, de er bevisst på sin rolle og betydning i barnets liv og de er mottakelig for barnets sine innspill. Varme og trygge relasjoner støtter opp om barnets grunnleggende trygghet, livsglede og livsmestring (Rammeplanen for barnehager, s.11).

Barn trenger voksne som «er gode til å være snille».

Vi har et enormt ansvar og det er et stort privilegium!

Svanaug Lunde

Det viktige samarbeidet og den gode samtalen

Super-Sigurd og jeg er i gang med nok et viktig arbeid. I dag har vi satt av tid til foreldresamtaler, og vi gleder oss over å få møte foreldrene til barna på 5-års gruppa. Vi er godt forberedt, og vi er spente. Før foreldresamtalene har foreldrene fått med et skriv hjem med en del spørsmål som de har tatt stilling til. Etterpå har jeg fått skjemaene i retur fra foreldrene slik at jeg har fått tid til å forberede meg. I tillegg har jeg hatt en samtale med barna om hvordan de har det i barnehagen. Det er alltid fint å sette seg ned med det enkelte barn fordi det gir meg et ekstra innblikk i hvordan barnet selv opplever at det har det i barnehagen. Alt dette har jeg med meg inn i møte med foreldrene.

Inn døren kommer mor og far til Anna.  De forteller hvordan de synes det går med Anna i barnehagen og hjemme,  jeg forteller hvordan vi opplever at hun har det her hos oss. Etterpå får Super-Sigurd komme frem. Sammen forteller vi om hvordan vi jobber med Lekbasert læring og hvordan vi har det sammen. Jeg formidler hvor glade alle barna er i Super Sigurd og hvordan han hjelper oss voksne med å få tak i barnets perspektiv, tanker og opplevelser. Etterpå leser jeg opp samtalen jeg har hatt med Anna. Der beskriver hun på sin måte hvordan hun har det på 5-års gruppa.  Det er fint og viktig å få hennes stemme inn i samtalen. Vi ser  på målene fra forrige foreldresamtale og setter sammen opp en plan på hvordan vi skal støtte, hjelpe og legge til rette for at Anna har det godt i barnehagen og at overgangen til skolen blir best mulig. Det er tid for å avslutte, vi har kommet til veis ende for denne gang. På vei ut døra snur mor til Anna seg og sier: – «Jeg er glad for alt Anna får oppleve i 5-års gruppa. Mest av alt er jeg takknemlig for at dere bryr dere sånn om henne, det varmer mammahjertet mitt aller mest. Jeg kikker etter foreldrene til Emma der de går bortover gangen og kjenner meg takknemlig over det gode samarbeidet.»

Jeg tenker at vi arbeider sammen for å kunne gi Anna en så god barnehagehverdag og start på utdanningsløpet som mulig.

Jorunn Habbestad

 

 

Super Sigurd på overnattingsbesøk

april 16, 2018

 

Det er onsdag og samlingsstund i femårsgruppa. I dag er dagen som Super Sigurd har gledet seg til. Han skal bli med Gabriel hjem på overnatting. Jeg snakker med Gabriel om hva han tenker om å ha med Super Sigurd hjem og han forteller at han gleder seg veldig til å vise Super Sigurd det nye rommet sitt. Glad og fornøyd vinker de til meg når de går ut porten.  Neste dag kommer Gabriel stolt inn i samlingen sammen med Super Sigurd.

De setter seg ned foran oss og begynner å fortelle og vise bilder fra overnattingen. Gabriel forteller om mormor og morfar som kom på besøk for å hilse på Super Sigurd. De hadde bare hørt om han og ville nå benytte anledningen til å hilse på overnattingsvennen. Super Sigurd fikk lov til å spise middag sammen med hele familien og han fikk låne Gabriel sin gamle tripp-trapp stol slik at han kunne sitte mellom lillesøster og Gabriel.

Super%20Sigurd%20spise%20middag%20hos%20Gabriel.jpg%20%28sl_articleImage_337%29

Etter middag var Super Sigurd sammen med mormor og Gabriel på svømming. Super Sigurd satt trygt på mormors fang mens Gabriel var i bassenget. Gabriel forteller at Super Sigurd var den aller første vennen hans som fikk overnatte på det nye rommet. Gabriel tror Super Sigurd syntes det var fint å få hilse på mormor, morfar, lillesøster og mammaen til Gabriel og ikke minst, å få sove sammen med Gabriel hele natten. Neste uke skal Super Sigurd ut på nye eventyr, lurer på hvem han skal besøke da…

Jorunn Habbestad

Super Sigurd kommer til barnehagen

april 6, 2018

– Vet dere at i dag då jeg kom i barnehagen, så lå det et brev på pulten min?

Jeg tar fram en rull av papir som er knyttet sammen med et bånd. Barna lener seg frem. Noen smiler, andre ser spente ut og andre ler. Jeg leser det som er skrevet på rullen høyt til barna:

Til alle barna i femårsgruppa!

Her kommer et brev fra deres hemmelige venn. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere.

Jeg gleder meg supermasse til jeg kommer til dere om 15 dager.

Super hilsen fra deres hemmelige venn.

Når jeg er ferdig med brevet så kikker jeg på barna som smiler. Thea sier: – Men det er jo oss. Det er jo vi som er femårsgruppa, så brevet må ha kommet rett frem. Jeg smiler: – Ja, det er vi som er femårsgruppa. Brevet er til oss. Etterpå snakker vi om hva det kan bety å ha en hemmelig venn? Hva vil det si at vi skal møtes om 15 dager? Går det an å være venner selv om vi ikke har møtt hverandre? Hva vil det si å være en god venn? Barna er aktive og deler sine tanker om hemmelig venn og vennskap.

Femårsgruppa møtes tre dager hver uke. Hver gang har vår hemmelige venn gjemt et brev som jeg leser opp i samlingen. Det tar ikke lang tid før barna kommer til samlingene med en forventning om at det ligger et brev og venter. De spør etter ham, og de begynner å sende brev tilbake til sin hemmelige venn. Vi snakker om ham og vi teller ned dagene til han kommer. Noen dager før han kommer, så forteller han i et brev at han heter Super Sigurd. – Hvorfor tror dere han heter han Super Sigurd? Hva betyr det å være super? Barna kommer med mange gode forslag. De foreslår at super kan bety at han er supersnill, supervenn, supergod, eller supersterk. Vegard sier at kanskje han er en superhelt med superkrefter. En mandag i september kommer han, selveste Super Sigurd ankommer i en fin grønn eske. Forventningene er høye, vi har snakket, spikket stav til ham, lagd pil og bue til ham, sendt brev tilbake til ham. På ukeplanen står det at Super Sigurd er 5 år i dag. Tenk at han kommer på selveste femårsdagen sin. – Det er jo skikkelig kult, sier Theo. Utenpå esken står det skrevet:

Til alle barna i femårsgruppa.

I dag er dagen her som jeg har gledet meg til. Nå skal vi bli venner på skikkelig.

Lokket er på , men heldigvis for Super Sigurd så er det pustehull i esken. Jeg hvisker inn gjennom hullene: – Gratulerer med dagen, Super Sigurd. Tenk at nå er du her. Vi har ventet på deg. Vil du komme ut til vennene dine? Jeg legger øret inntil esken for å høre svaret hans. Han svarer meg at han er litt redd, siden han er så liten og det er så mange her som han ikke kjenner.  Theo sier: – Kanskje vi kan si hva vi heter, så blir han kjent med oss?

Alle barna forteller hva de heter, etterpå synger og vi spiller sangen hans. Når sangen er over kommer han ut og får hilse på alle barna. Nå er han endelig hos oss, nå er endelig en av oss. Noen timer senere har vi satt oss ned for å spise lunsj i skogen. Super Sigurd har vært med på hele turen. Han har funnet sin plass i en lomme på utsiden av sekken min. Der har han fin oversikt over de andre barna. – Nå kan jeg endelig gi Super Sigurd gaven hans, for han har jo bursdag i dag, sier Thea. Hun kommer med en gave pakket inn i papir. Jeg takker på vegne av Super Sigurd og åpner gaven. Inni der ligger det en tegning, som hun har tegnet og pakket inn hjemme. Thea 5 år har planlagt, tegnet, pakket inn med veldig mye tape, lagt den i sekken sin, holdt det hemmelig og ventet helt til vi spiser lunsj før hun kommer med gaven. Magnus opp på meg og sier: – Så fint at Super Sigurd kom akkurat til oss. Jeg smiler og kjenner takknemlighet over å få til å være med på å skape magi i barnehagen.

Jorunn Habbestad

 

 

En klem fra hjerte til hjerte

april 6, 2018

Det er samlingsstund i femårsgruppa. Alle barna sitter i en ring og synger Super Sigurd sin velkomstsang. Når sangen er ferdig, kikker Super Sigurd ut fra esken og barna kikker forventningsfullt tilbake på han. I dag, som alle andre dager, trenger han å sjekke ut hvem som er på plass i ringen. Han kikker på navnene på lista og spør et og et barn om det er her. Barna svarer ja, og får fortelle litt om hvordan de har det. Super Sigurd lytter og nikker når de forteller.

Når han kommer til Ingrids navn på listen, viser det seg at hun er ikke er her i dag. Hun er syk med vannkopper. Super Sigurd hvisker inn i øret mitt at han vil sende en tanke om god bedring til Ingrid. Han og alle de andre barna former de små hendene sine foran ansiktet sitt som en kopp. Han hvisker ned i hendene: «Ingrid, vi savner deg og håper du blir frisk snart». Deretter sender han tanken opp i luften med hendene sine og det sier «svusj». Super Sigurd og alle barna kikker opp mot taket, og vi ser for oss at den gode tanken flyr helt hjem til Ingrid.

To gutter sitter på gulvet, med hendene foran munnen.

Når samlingen går mot slutten synger vi avslutningssangen til Super Sigurd, og han kryper ned i esken sin for en liten hvil. Barna går så i garderoben for å kle seg til tur.

Litt senere på dagen sitter jeg å spikker i skogen sammen med et par gutter, Magnus og Gabriel. Vi sitter å småprater, og jeg kjenner jeg liker denne måten å være sammen med dem på. Jeg får et innblikk i hvordan de har det, hva de tenker på og hvordan de opplever verden. Dette er gull for meg!

Helt ut av det blå så sier Magnus til meg:

– Du Jorunn, når jeg drar til syden neste uke, vil du passe på at dere sender en tanke til meg da?

Jeg kjenner at jeg blir rørt over at han har tenkt på dette. Jeg snur meg smilende rundt å ser på ham. Jeg sier:

– Vet du hva som skjer med meg nå, Magnus?

– Nei, svarer han.

Jeg smiler, og sier:

– Nå ble jeg rørt. Husker du hva det betyr?

– Ja, det betyr at du er glad og litt trist på en gang, sier han.

– Ja visst, det betyr at jeg blir så glad at tårene mine kommer. Kan du se det?

– Mm, han smiler til meg.

Så kommer det:

– Du skjønner det, Jorunn, at jeg synes det er så fint at dere vil tenke på meg når jeg borte, og så er jeg helt sikker på at jeg kommer til å kjenne det når klemmen kommer flyvende gjennom lufta og rett inn i hjertet mitt.

Jorunn Habbestad

Jeg blir meg i møte med deg

mars 13, 2018

Det er kveld og jeg sitter å tenker på hvordan dagen min har vært. Dagen min som pedagogisk leder for en gruppe førskolebarn på tur. Dagen min på tur med 3 andre voksne, 13 barn og 1 » stk. Super Sigurd». Dagen min på tur med femårsgruppa i en skog badet i høstens vakre farger. I dag som alle andre dager på tur så har vi hatt et bredt program. Vi har gått på tur til skogen vår, spist, lekt, ledd, trøstet, vevd, spikket, snakket om tall og bokstaver, plukket bjørnebær og mye annet kjekt.

 

Tuva%20og%20de.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Det som rører meg når jeg sitter her og ser på bildene fra i dag er alle menneskemøtene. Det er samspillet som gjør meg rørt. Det er de voksne som er tett på barnet med det varme og trygge blikket som rører meg. Det er trøst som trøster som rører meg. Det er smil som møter smil som rører meg. Det er latter som møter latter som rører meg. Setningen «Jeg blir til meg i møte med deg» kverner i hodet mitt. Måten jeg ser på barnet, måten jeg møter barnet og måten jeg snakker med barnet, vil påvirke hvordan barnet ser, møter og snakker til seg selv.

Jorunn Habbestad