Det viktige samarbeidet og den gode samtalen

April 16, 2018

Super-Sigurd og jeg er i gang med nok et viktig arbeid. I dag har vi satt av tid til foreldresamtaler, og vi gleder oss over å få møte foreldrene til barna på 5-års gruppa. Vi er godt forberedt, og vi er spente. Før foreldresamtalene har foreldrene fått med et skriv hjem med en del spørsmål som de har tatt stilling til. Etterpå har jeg fått skjemaene i retur fra foreldrene slik at jeg har fått tid til å forberede meg. I tillegg har jeg hatt en samtale med barna om hvordan de har det i barnehagen. Det er alltid fint å sette seg ned med det enkelte barn fordi det gir meg et ekstra innblikk i hvordan barnet selv opplever at det har det i barnehagen. Alt dette har jeg med meg inn i møte med foreldrene.

Inn døren kommer mor og far til Anna.  De forteller hvordan de synes det går med Anna i barnehagen og hjemme,  jeg forteller hvordan vi opplever at hun har det her hos oss. Etterpå får Super-Sigurd komme frem. Sammen forteller vi om hvordan vi jobber med Lekbasert læring og hvordan vi har det sammen. Jeg formidler hvor glade alle barna er i Super Sigurd og hvordan han hjelper oss voksne med å få tak i barnets perspektiv, tanker og opplevelser. Etterpå leser jeg opp samtalen jeg har hatt med Anna. Der beskriver hun på sin måte hvordan hun har det på 5-års gruppa.  Det er fint og viktig å få hennes stemme inn i samtalen. Vi ser  på målene fra forrige foreldresamtale og setter sammen opp en plan på hvordan vi skal støtte, hjelpe og legge til rette for at Anna har det godt i barnehagen og at overgangen til skolen blir best mulig. Det er tid for å avslutte, vi har kommet til veis ende for denne gang. På vei ut døra snur mor til Anna seg og sier: – “Jeg er glad for alt Anna får oppleve i 5-års gruppa. Mest av alt er jeg takknemlig for at dere bryr dere sånn om henne, det varmer mammahjertet mitt aller mest. Jeg kikker etter foreldrene til Emma der de går bortover gangen og kjenner meg takknemlig over det gode samarbeidet.”

Jeg tenker at vi arbeider sammen for å kunne gi Anna en så god barnehagehverdag og start på utdanningsløpet som mulig.

Jorunn Habbestad

 

 

Super Sigurd på overnattingsbesøk

April 16, 2018

 

Det er onsdag og samlingsstund i femårsgruppa. I dag er dagen som Super Sigurd har gledet seg til. Han skal bli med Gabriel hjem på overnatting. Jeg snakker med Gabriel om hva han tenker om å ha med Super Sigurd hjem og han forteller at han gleder seg veldig til å vise Super Sigurd det nye rommet sitt. Glad og fornøyd vinker de til meg når de går ut porten.  Neste dag kommer Gabriel stolt inn i samlingen sammen med Super Sigurd.

De setter seg ned foran oss og begynner å fortelle og vise bilder fra overnattingen. Gabriel forteller om mormor og morfar som kom på besøk for å hilse på Super Sigurd. De hadde bare hørt om han og ville nå benytte anledningen til å hilse på overnattingsvennen. Super Sigurd fikk lov til å spise middag sammen med hele familien og han fikk låne Gabriel sin gamle tripp-trapp stol slik at han kunne sitte mellom lillesøster og Gabriel.

Super%20Sigurd%20spise%20middag%20hos%20Gabriel.jpg%20%28sl_articleImage_337%29

Etter middag var Super Sigurd sammen med mormor og Gabriel på svømming. Super Sigurd satt trygt på mormors fang mens Gabriel var i bassenget. Gabriel forteller at Super Sigurd var den aller første vennen hans som fikk overnatte på det nye rommet. Gabriel tror Super Sigurd syntes det var fint å få hilse på mormor, morfar, lillesøster og mammaen til Gabriel og ikke minst, å få sove sammen med Gabriel hele natten. Neste uke skal Super Sigurd ut på nye eventyr, lurer på hvem han skal besøke da…

Jorunn Habbestad

Super Sigurd kommer til barnehagen

April 6, 2018

– Vet dere at i dag då jeg kom i barnehagen, så lå det et brev på pulten min?

Jeg tar fram en rull av papir som er knyttet sammen med et bånd. Barna lener seg frem. Noen smiler, andre ser spente ut og andre ler. Jeg leser det som er skrevet på rullen høyt til barna:

Til alle barna i femårsgruppa!

Her kommer et brev fra deres hemmelige venn. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere.

Jeg gleder meg supermasse til jeg kommer til dere om 15 dager.

Super hilsen fra deres hemmelige venn.

Når jeg er ferdig med brevet så kikker jeg på barna som smiler. Thea sier: – Men det er jo oss. Det er jo vi som er femårsgruppa, så brevet må ha kommet rett frem. Jeg smiler: – Ja, det er vi som er femårsgruppa. Brevet er til oss. Etterpå snakker vi om hva det kan bety å ha en hemmelig venn? Hva vil det si at vi skal møtes om 15 dager? Går det an å være venner selv om vi ikke har møtt hverandre? Hva vil det si å være en god venn? Barna er aktive og deler sine tanker om hemmelig venn og vennskap.

Femårsgruppa møtes tre dager hver uke. Hver gang har vår hemmelige venn gjemt et brev som jeg leser opp i samlingen. Det tar ikke lang tid før barna kommer til samlingene med en forventning om at det ligger et brev og venter. De spør etter ham, og de begynner å sende brev tilbake til sin hemmelige venn. Vi snakker om ham og vi teller ned dagene til han kommer. Noen dager før han kommer, så forteller han i et brev at han heter Super Sigurd. – Hvorfor tror dere han heter han Super Sigurd? Hva betyr det å være super? Barna kommer med mange gode forslag. De foreslår at super kan bety at han er supersnill, supervenn, supergod, eller supersterk. Vegard sier at kanskje han er en superhelt med superkrefter. En mandag i september kommer han, selveste Super Sigurd ankommer i en fin grønn eske. Forventningene er høye, vi har snakket, spikket stav til ham, lagd pil og bue til ham, sendt brev tilbake til ham. På ukeplanen står det at Super Sigurd er 5 år i dag. Tenk at han kommer på selveste femårsdagen sin. – Det er jo skikkelig kult, sier Theo. Utenpå esken står det skrevet:

Til alle barna i femårsgruppa.

I dag er dagen her som jeg har gledet meg til. Nå skal vi bli venner på skikkelig.

Lokket er på , men heldigvis for Super Sigurd så er det pustehull i esken. Jeg hvisker inn gjennom hullene: – Gratulerer med dagen, Super Sigurd. Tenk at nå er du her. Vi har ventet på deg. Vil du komme ut til vennene dine? Jeg legger øret inntil esken for å høre svaret hans. Han svarer meg at han er litt redd, siden han er så liten og det er så mange her som han ikke kjenner.  Theo sier: – Kanskje vi kan si hva vi heter, så blir han kjent med oss?

Alle barna forteller hva de heter, etterpå synger og vi spiller sangen hans. Når sangen er over kommer han ut og får hilse på alle barna. Nå er han endelig hos oss, nå er endelig en av oss. Noen timer senere har vi satt oss ned for å spise lunsj i skogen. Super Sigurd har vært med på hele turen. Han har funnet sin plass i en lomme på utsiden av sekken min. Der har han fin oversikt over de andre barna. – Nå kan jeg endelig gi Super Sigurd gaven hans, for han har jo bursdag i dag, sier Thea. Hun kommer med en gave pakket inn i papir. Jeg takker på vegne av Super Sigurd og åpner gaven. Inni der ligger det en tegning, som hun har tegnet og pakket inn hjemme. Thea 5 år har planlagt, tegnet, pakket inn med veldig mye tape, lagt den i sekken sin, holdt det hemmelig og ventet helt til vi spiser lunsj før hun kommer med gaven. Magnus opp på meg og sier: – Så fint at Super Sigurd kom akkurat til oss. Jeg smiler og kjenner takknemlighet over å få til å være med på å skape magi i barnehagen.

Jorunn Habbestad

 

 

Jeg blir meg i møte med deg

March 13, 2018

Det er kveld og jeg sitter å tenker på hvordan dagen min har vært. Dagen min som pedagogisk leder for en gruppe førskolebarn på tur. Dagen min på tur med 3 andre voksne, 13 barn og 1 ” stk. Super Sigurd”. Dagen min på tur med femårsgruppa i en skog badet i høstens vakre farger. I dag som alle andre dager på tur så har vi hatt et bredt program. Vi har gått på tur til skogen vår, spist, lekt, ledd, trøstet, vevd, spikket, snakket om tall og bokstaver, plukket bjørnebær og mye annet kjekt.

 

Tuva%20og%20de.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Det som rører meg når jeg sitter her og ser på bildene fra i dag er alle menneskemøtene. Det er samspillet som gjør meg rørt. Det er de voksne som er tett på barnet med det varme og trygge blikket som rører meg. Det er trøst som trøster som rører meg. Det er smil som møter smil som rører meg. Det er latter som møter latter som rører meg. Setningen «Jeg blir til meg i møte med deg» kverner i hodet mitt. Måten jeg ser på barnet, måten jeg møter barnet og måten jeg snakker med barnet, vil påvirke hvordan barnet ser, møter og snakker til seg selv.

Jorunn Habbestad