Teorien bak lekbasert læring av språk

Barn trenger språket gjennom hele dagen, for å kunne sette ord på opplevelser og følelser, for å forstå fortellinger, for å samspille med andre og for å delta i rollelek. Barn med språkvansker eller et svakt utviklet språk, strever ofte på andre områder også, siden svært mange av dagliglivets aktiviteter er avhengig av språket. Barn som sliter med språket fungerer ofte dårlig sosialt fordi språkvanskene frarøver dem muligheten til å uttrykke seg verbalt i sosiale sammenhenger.

Språket har ulike dimensjoner, og er bygd opp av en innholds-, form- og bruksside. Disse sidene påvirker hverandre gjensidig i barns språkutvikling. For å få et velutviklet språk er vi avhengig av god kompetanse på alle tre. Innholdssiden i språket viser til budskap og mening. Språkets formside handler om grammatikk og lydstruktur i språket, for eksempel rim, stavelser og første lyd i ord.  Hvordan språket brukes er den sosiale siden av språket, og viser til hvordan man tilpasser språket til ulike formål og situasjoner.Å lære betydning av nye ord og utvikle ordforrådet og språkforståelsen er svært viktig i barns språkutvikling, og noe som foregår livet ut.

I en barnehagegruppe er det stor variasjon i barns språk. For eksempel er gutters språkutvikling generelt noe langsommere enn jenters, og det er også flere gutter enn jenter med språkvansker. Likevel er variasjonen blant gutter og blant jenter større enn forskjellene mellom gutter og jenter. Derfor er det viktig å ta hensyn til hvor hvert enkelt barn er i sin språkutvikling. For eksempel vil valg av bok og bruk av konkreter ved høytlesing, og samtalen mellom barn og voksne variere ut fra barnas norskspråklige kompetanse.