Det er kveld og jeg sitter å tenker på hvordan dagen min har vært. Dagen min som pedagogisk leder for en gruppe førskolebarn på tur. Dagen min på tur med 3 andre voksne, 13 barn og 1 » stk. Super Sigurd». Dagen min på tur med femårsgruppa i en skog badet i høstens vakre farger. I dag som alle andre dager på tur så har vi hatt et bredt program. Vi har gått på tur til skogen vår, spist, lekt, ledd, trøstet, vevd, spikket, snakket om tall og bokstaver, plukket bjørnebær og mye annet kjekt.
Det som rører meg når jeg sitter her og ser på bildene fra i dag er alle menneskemøtene. Det er samspillet som gjør meg rørt. Det er de voksne som er tett på barnet med det varme og trygge blikket som rører meg. Det er trøst som trøster som rører meg. Det er smil som møter smil som rører meg. Det er latter som møter latter som rører meg. Setningen «Jeg blir til meg i møte med deg» kverner i hodet mitt. Måten jeg ser på barnet, måten jeg møter barnet og måten jeg snakker med barnet, vil påvirke hvordan barnet ser, møter og snakker til seg selv.
Jorunn Habbestad