– Vet dere at i dag då jeg kom i barnehagen, så lå det et brev på pulten min?
Jeg tar fram en rull av papir som er knyttet sammen med et bånd. Barna lener seg frem. Noen smiler, andre ser spente ut og andre ler. Jeg leser det som er skrevet på rullen høyt til barna:
Til alle barna i femårsgruppa!
Her kommer et brev fra deres hemmelige venn. Jeg gleder meg til å bli kjent med dere.
Jeg gleder meg supermasse til jeg kommer til dere om 15 dager.
Super hilsen fra deres hemmelige venn.
Når jeg er ferdig med brevet så kikker jeg på barna som smiler. Thea sier: – Men det er jo oss. Det er jo vi som er femårsgruppa, så brevet må ha kommet rett frem. Jeg smiler: – Ja, det er vi som er femårsgruppa. Brevet er til oss. Etterpå snakker vi om hva det kan bety å ha en hemmelig venn? Hva vil det si at vi skal møtes om 15 dager? Går det an å være venner selv om vi ikke har møtt hverandre? Hva vil det si å være en god venn? Barna er aktive og deler sine tanker om hemmelig venn og vennskap.
Femårsgruppa møtes tre dager hver uke. Hver gang har vår hemmelige venn gjemt et brev som jeg leser opp i samlingen. Det tar ikke lang tid før barna kommer til samlingene med en forventning om at det ligger et brev og venter. De spør etter ham, og de begynner å sende brev tilbake til sin hemmelige venn. Vi snakker om ham og vi teller ned dagene til han kommer. Noen dager før han kommer, så forteller han i et brev at han heter Super Sigurd. – Hvorfor tror dere han heter han Super Sigurd? Hva betyr det å være super? Barna kommer med mange gode forslag. De foreslår at super kan bety at han er supersnill, supervenn, supergod, eller supersterk. Vegard sier at kanskje han er en superhelt med superkrefter. En mandag i september kommer han, selveste Super Sigurd ankommer i en fin grønn eske. Forventningene er høye, vi har snakket, spikket stav til ham, lagd pil og bue til ham, sendt brev tilbake til ham. På ukeplanen står det at Super Sigurd er 5 år i dag. Tenk at han kommer på selveste femårsdagen sin. – Det er jo skikkelig kult, sier Theo. Utenpå esken står det skrevet:
Til alle barna i femårsgruppa.
I dag er dagen her som jeg har gledet meg til. Nå skal vi bli venner på skikkelig.
Lokket er på , men heldigvis for Super Sigurd så er det pustehull i esken. Jeg hvisker inn gjennom hullene: – Gratulerer med dagen, Super Sigurd. Tenk at nå er du her. Vi har ventet på deg. Vil du komme ut til vennene dine? Jeg legger øret inntil esken for å høre svaret hans. Han svarer meg at han er litt redd, siden han er så liten og det er så mange her som han ikke kjenner. Theo sier: – Kanskje vi kan si hva vi heter, så blir han kjent med oss?
Alle barna forteller hva de heter, etterpå synger og vi spiller sangen hans. Når sangen er over kommer han ut og får hilse på alle barna. Nå er han endelig hos oss, nå er endelig en av oss. Noen timer senere har vi satt oss ned for å spise lunsj i skogen. Super Sigurd har vært med på hele turen. Han har funnet sin plass i en lomme på utsiden av sekken min. Der har han fin oversikt over de andre barna. – Nå kan jeg endelig gi Super Sigurd gaven hans, for han har jo bursdag i dag, sier Thea. Hun kommer med en gave pakket inn i papir. Jeg takker på vegne av Super Sigurd og åpner gaven. Inni der ligger det en tegning, som hun har tegnet og pakket inn hjemme. Thea 5 år har planlagt, tegnet, pakket inn med veldig mye tape, lagt den i sekken sin, holdt det hemmelig og ventet helt til vi spiser lunsj før hun kommer med gaven. Magnus opp på meg og sier: – Så fint at Super Sigurd kom akkurat til oss. Jeg smiler og kjenner takknemlighet over å få til å være med på å skape magi i barnehagen.
Jorunn Habbestad