Teorien bak lekbasert læring av selvregulering

Enkelt sagt innebærer selvregulering viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler». Selvregulering hjelper oss til å nå framtidige mål og til å tilpasse oss den sosiale konteksten, og danner derfor et viktig grunnlag for faglig og sosial utvikling hos barn. Selvregulering har vist seg å være svært
avgjørende for å klare seg bra faglig og sosialt i skole, studier og arbeidsliv. Denne evnen er i særlig utvikling i barnehagealder (3–5-årsalderen), og dette knyttes til hjernens utvikling i denne perioden.

Forskningslitteraturen forteller oss at selvregulering må utfordres passelig mye – ikke for mye og ikke for lite – for at den skal utvikles. Hvis barnet får for få utfordringer, vil hjernen ikke ha noe «å jobbe med». Hvis barnet får for mange utfordringer, vil barnets selvreguleringsressurser overbelastes og barnet har ingen andre valg enn å gi opp. Det å inngå i trygge og varme relasjoner med voksne er nært forbundet med utviklingen av selvregulering. Barn som er trygge opplever ikke emosjonelt stress, og dermed har de lettere for å regulere egne følelser, tanker og atferd. Stimulering av selvregulering kan også skje gjennom voksnes væremåte som rollemodeller.